Dare To Be Different med Shaun Goater: Min historie

Casumos ‘Dare To Be Different’ intervju-serie

Å tørre å være annerledes handler om de som tør å gå sine egne veier, de som tør å være annerledes. Serien består av en serie intervjuer med tidligere Premier League-spillere som tok nettopp den reisen, og vi har latt dem fortelle oss hvor forskjellige veiene deres til toppen har sett ut.

Da vi likevel hadde spillerne på kroken, benyttet vi anledningen til å spørre dem om deres syn på dagens situasjon i deres respektive gamle klubber. Hvert intervju er derfor delt i to deler, en som vi har valgt å kalle «Min historie» og som handler om nettopp dette, og en som har valgt å kalle «Aktuelle hendelser»

Les mer om historiene som betyr noe… De våget å være annerledes … og fikk det til!

Shaun Goater: Min Man City Historie

Det var tider der jeg kunne lure en spiller, og Manchester City-tilhengere sa: «Off, off, off.»

Det er vanskelig å forestille seg at det er Shaun Goater som snakker; at en spiller som gikk fra å skåre over 100 mål for Manchester City til å bli klubbens legende, til å begynne med fant seg selv på feil ende av klubbens buu-gutter.

Men det var lite med Goaters karriere som gikk på skinner; en spiller som bega seg ut på en reise og ikke var redd for å jekke ned for å komme ut på topp i andre enden.

«Det var en mot-alle-odds-historie», sier Goater. «Jeg kom fra Bermuda, en nasjon som nå har 60 000 innbyggere.»

Mens Goater nå hedres som en helt på den blå siden av Manchester, var det faktisk på den røde siden reisen hans startet.

Etter å ha blitt oppdaget av Manchester Uniteds talentjegere hjemme på Bermuda, ble han invitert til Old Trafford for en prøve med en første proffkontrakt like etter. Mens hans tid i United til slutt endte med skuffelse, la tilpasningstiden grobunn for en lysere fremtid.

«Folk rundt i verden ønsker å komme til England og spille for en klubb, så å bane meg vei frem var stort», sier Goater. «Nei, jeg hadde ikke suksess i United, jeg måtte gå ned noen nivåer for å spille for Rotterdam og lære meg det engelske spillet fra bunnen og lære hvordan det spilles.

«Det var en utfordrende start da det også handlet om å tilpasse meg til vær og kultur. For meg var det alltid grått og kjedelig, kanskje fordi jeg var i Manchester i sine tidligere år! Jeg hadde aldri opplevd kulde som dette. Jeg husker første gang jeg så snø, og jeg tenkte, ’vi skal i hvert fall ikke trene’. Telefonen min ringte, og det var treneren som lurte på hvor jeg var. Jeg tenkte, ’hva mener du med hvor jeg er? Jeg sover, det snør!»

Deretter kom Rotherham og Bristol City, hvor målene begynte å renne på, og i 1998, ni år etter Goaters United-suksess, ringte Manchester City.

Med en klubb i ferd med å droppe ned til tredjedivisjon i engelsk fotball, var ikke dette den City vi kjenner i dag med utallige trofeer og penger i overflod – men tilhengerskaren var like sterk som før.

«Til tross for at City strevde, trakk de fortsatt 33 000 tilhengere til kampene, så det taler for seg selv,» sier Goater. «City var i ferd med å gå ned til andredivisjon, men det var en stor klubb å spille for. Det var lidenskapelige tilhengere som ville at du skulle gi alt.»

Vi går tilbake til den tidligere tiden i Goaters forhold til City-tilhengere, der det ble en røff start. Spissen, som engasjerte en sportspsykolog for å bekjempe tannproblemet sitt, tilegner noe av fiendtligheten mot han fordi han hevdet han ville skåre 25 mål for City i løpet av første sesong.

«Det var en reise med City-tilhengerne også, fordi til å begynne med, det første året eller noe sånt, likte ikke tilhengerne meg,» minnes Goater. «City-tilhengerne tenkte ’hvem er den guttungen?’ De så meg spille og så tenkte de ’han er ikke den beste spilleren allikevel’. Det var tilstøtende for City-tilhengerne, da det virket arrogant, men jeg snakket bare om hva jeg hadde gjort tidligere på det nivået. Det var skuffende å ikke ha tilhengerne 100% bak meg, og de lot sine følelser få utløp. Å spille under et slikt press var noe nytt.»

Goater endte imidlertid opp med å skåre 21 mål det første året 1998-99-sesongen, før han fulgte opp med ytterligere 29 mål det neste året som ga han tittelen Årets spiller, mens promoteringer førte City tilbake til Premier League.

«Å spille i Premier League var en drøm som ble oppfylt», sier Goater. «Jeg var denne gutten fra Bermuda, du drømmer om det når du spiller i parken. Vi pleide å kalle banen vi spilte på ’Wembley’, og jeg var så heldig å få spille på Wembley et par ganger og vant. Det var en glimrende tid.»

På dette punktet hadde Goater blitt hedret av regjeringen på Bermuda med en MBE og en ’Shaun Goater Day’ for hans tjeneste i Bermudas fotball ved å vende tilbake hver sommer for å drive fotball-leir for ungdom.

«Antall ganger jeg har måttet forklare Shaun Goater Day var i 21. juni 2000, og kun den dagen!, sier Goater. «Jeg husker at City-tilhengere og klubben noen år senere den 21. juni sa at det var Shaun Goater Day. Telefonen min stoppet ikke å ringe. Folk spurte meg hva jeg gjorde på Shaun Goater Day. Den dag i dag må jeg fortsatt avklare alt! Tilhengere sier ’jeg skal til Bermuda på Shaun Goater Day, hva skjer?’ Og jeg kan ikke annet enn å si ’hør her, alt skjer, det er Shaun Goater Day. Det vil være litt av en motorsykkelparade. Alt skjer…»

Mens deres første sesong i Premier League endte med nedrykk i 2001, hoppet City, da under Kevin Keegans ledelse, rett opp igjen for å spille den avgjørende 2002-03-kampanjen, klubbens aller siste Maine Road i topp.

Spillende side om side med Nicolas Anelka of Robbie Fowler, begynte Goaters spilletid under Kevin Keegan å bli vanskeligere. Han skulle starte den siste Manchester derby på Maine Road den sesongen, som uten tvil førte til hans fineste tid i en City-skjorte – som førte til den berømte seieren som oppsummerte hans 100 mål for klubben.

«Alle lar deg vite at det er den viktigste kampen, å spille mot United», sier Goater. «United var målestokken, som brakte inn trofe etter trofe. Og vi var bare, som Fergusson sa ’de bråkete naboene’. I den siste Maine Road-derbyen, der jeg skårte mitt 99. av 100 mål for City, kan det ikke bli stort bedre. For å være ærlig så var jeg ikke klar over at jeg faktisk hadde skåret 99 mål for klubben når jeg skåret det 100.! Minnene fra den dagen er fortsatt levende…»

City trakk seg fra maine Road ved slutten av den sesongen og Goater var også på vei til nytt beite med et bytte til Reading sommeren 2003.

Om livet i City fikk en dårlig start, kunne ikke Goater ha bedt om en bedre avslutning – som lagkaptein i klubbens aller siste kamp på Maine Road. På dette punktet var beundringen for Goater tydelig, ikke minst med ‘Feed The Goat’ og ‘Who Let The Goat Out’ toner som ble sunget regelmessig til ære for en ekte kulthelt.

Det var en følelsesladet dag å være lagkaptein for City i den siste kampen på Maine Road i min siste kamp. Etter starten jeg hadde, å slutte sirkelen og bli kaptein var stort for meg, vel vitende om at jeg hadde vunnet tilhengerne over på min side», sier Goater. «Jeg kan ikke få rost City-tilhengerne nok. Å den dag i dag ha den beundringen med tonene ‘Feed The Goat’ kunne jeg aldri ha forestilt meg etter den første sesongen. Sannheten er at de så og tenkte ‘vet du hva, hver sesong er denne guttungen toppscoreren‘.

Når vi startet på andre sesong lagde de sangen ‘Who Let The Goat Out’, ‘Feed The Goat’. Da jeg først hørte den, siden jeg alltid var så fokusert på kampen, gikk jeg tilbake til garderoben og trodde det var om Marc-Vivien Foe. Gutta sa ‘Nei, Shaun, den sangen er om deg. De synger Feed The Goat.’ Jeg tenkte ‘det er meg‘.’”

Goaters karriere endte med spill for Reading, Coventry og Southend. Likevel skulle det bli det siste spillet i karrieren, et rutinemessig spill for Southend mot Bristol City, som virkelig ville komme til å indikere virkningen spissen hadde gjort mot oddsen og avslutte en historie om besluttsomhet og hardt arbeid som vant – som 400 City-tilhengere tok turen sørover for å se.

Den siste Southend-kampen var et så stolt øyeblikk for meg og en følelsesladet dag», minnes Goater. «Å ha 400 City-tilhengere var helt utrolig. Jeg tror ikke noen annen klubb har måttet forberede seg på tre forskjellige sett med supportere. Å få dem til å gjøre den fire timers reisen var fantastisk, og jeg elsket det absolutt. Å få så mange fans til å komme ned og støtte meg i min siste kamp var vakkert.»

Goater legger til: «Jeg tror at når jeg ser tilbake, er arbeidsetikken min og besluttsomheten nøkkelen til min suksess. Ja, reisen var tøff, men når jeg ser tilbake, angrer jeg ikke i det hele tatt. Det lærte meg å vokse som mann. Jeg lærte mye om meg selv, at jeg ikke gir opp når det er utfordringer eller motgang. Jeg ser tilbake og er veldig fornøyd med reisen min.»

Goater kan hjelpe City å få Haaland

Manchester Citys mangel på en skikkelig nummer 9 har laget avisoverskrifter over hele Europa så langt, og mens vi snakket om høydagen hans i Manchester, gikk Shaun Goater også inn på mer aktuelle temaer. Han fortalte oss og the Sun at dersom Man City trengte hjelp til å få Haaland, så er han deres mann:

«Hvis de trenger meg til å snakke med Alf, skal jeg gjøre det jeg kan.» Goater tullet selvfølgelig med faren til Haaland, Alf-Inge. Vel, Pep… du kan ikke si at vi ikke prøver å hjelpe!»

Han fortalte oss også at han mener Man City passer godt for Haaland, noe du kan lese mer om i vår andre del av intervjuet med Shaun Goater

Hvis du er like forelsket i Premier League som oss, så husk at du kan satse på Pre-Game eller In-Play på alle kampene på Casumo. Vi tilbyr også et utbetalingsalternativ når du satser live. Nyt spillene og finn ut mer om Premier League-betting på Casumo her

---

18+ | Odds kan endres | Vennligst spill ansvarlig | www.hjelpelinjen.no